På eventyr i Ndejje

5 personer i baksetet funker fint i Afrika. Utsikten var det heller ikke noe å si på.

På lørdag satte vår kjære taxi sjåfør Robert seg i førersetet på bilen sin. Med sjefen vår, Mike Wachira, i passasjersetet, og 5 voksne mennesker, Faith, Justus, Peter, Kaia og Meg i baksetet, rullet vi ut på veien i retning Ndejje, Luweero. Delvis på grunn av ”jam”, og delvis for ikke å bli tatt av politiet, kjørte vi en utrolig humpete omvei gjennom et slumområde i utkanten av Kampala før vi kom ut på veien. Det var mye spennende å se utav vinduet de gangene jeg fikk løftet hode for å skifte sittestilling der jeg satt på gulvet under fire par bein. Til nærmere vi kom Ndejje til vakrere ble naturen, og da vi fikk lirket oss ut av bilen måtte jeg måpe. Det var så grønt og fint, med palmejungel, fjell og gress, så ulikt Kampala city, med eksos og kaos.

Grunnen til at vi var i Ndejje var for å representere CHRISC på en fotballturnering for 16 år gamle gutter. Som hedersgjester måtte vi håndhilse på alle 8 lagene, ønske lykke til, presentere oss og være med å dele ut premier etterpå. I Afrika er ikke tidsplaner ment å følges, så vi ble et par timer forsinket. Midt i turneringen fikk jeg derfor tid til å ta meg en liten safari i nærområdet. Jeg gikk opp en nydelig vei, og da jeg hørte at det var aper her, var eventyret i gang. Jeg møtte på en lokal gutt, David, som tok på seg ansvaret for å være min apeguide. Plutselig, uten forvarsel startet det å hølje ned, og vi måtte søke ly i et tomt klasserom på toppen av åsen. Her tok guiden min seg tid til å lære meg alt jeg trenger å vite om aper, slanger og andre dyr. Leksjonen gled over til å bli et heidundrende dramastykke jeg aldri vil glemme.

Etter en stund stanset regnet og vi gikk for å lete etter aper. Dessverre hadde de flyktet inn i jungelen på grunn av regnet, og det var for farlig å gå inn der uten skikkelige sko. David var skuffet, han visste jo ikke at jeg syntes det var interresant å se kaffe på trær eller hvordan g-nuts vokser, så jeg var overlykkelig over at han hadde vist meg den flotte naturen i Ndejje. En eller annen gang kommer jeg til å bygge meg et hus her.

Veien opp til apejungelen

Guiden min David, og arbeidende mor og datter

David lærte meg alt jeg trenger å vite om aper

Smiiil