Siste ord fra Afrikas perle...

Hjelp, hjelp, hjelp!!! I morgen reiser jeg tilbake til Norge, hjemland nr 1. Jeg er så full av følelser at jeg ikke vet hvordan jeg skal reagere, og føler meg fortiden litt apatisk og forvirret. Hvordan vil jeg takle det norske samfunnet igjen etter så lang tid borte? Hvordan blir det å ikke få hyggelige kommentarer og gode samtaler med fremmede på gata? Hvordan skal jeg klare å være sosial med norsk humor igjen, etter 7 måneder med elendig (eller for meg, hysterisk morsom) ugandisk humor? Vil folk synes jeg er rar?

Uganda, mitt hjemland nr 2 vil alltid (håper jeg) farge meg og være en del av meg, kanskje både positivt og negativt (Skal prøve å venne meg av african time). Det blir fælt å reise fra alt som har vært så godt her, men det betyr jo ikke at jeg ikke kan ta med litt Uganda i bagasjen hjem. Istedet for å klage på de sure, avvisende menneskene på gata i Norge, kan jeg istedet være afrikaneren som smiler, sier hei og hvordan går det. Istedet for å være stille og tilbaketrukket fordi jeg ikke lenger er helt inne i siste trend av norsk humor og norske uttrykk kan jeg drite meg litt ut og skape litt latter med min ugandiske humor og min fantastiske afrikaengelsk. Hvorfor være normal når du kan være rar?

Jeg skulle skrevet så uendelig mye mer, jeg renner over av Uganda, men akkurat nå er det så mye annet jeg heller vil gjøre enn å sitte på pc-en. Jeg skal ta mine farvel, gå mine siste turer på markedet og hos chapati-selgerne, si de siste ord som må sies, takke, gråte litt, le masse, og så bærer det på flyet i morgen. Askeskyen er borte, og vi får desverre ikke utvidet oppholdet vårt. Men det er en tid for alt, og jeg er tilbake i Uganda før noen aner det! :D

Tusen takk alle sammen!!!

Gud er god, og Uganda ruler!