Kisoro

Har vært uten nett en stund så nå kommer det mye på en gang. Du kan jo lese det i små porsjoner eller bare se på bildene.

Torsdag kveld, natt og fredags morgen tok jeg, Kaia, Justus og Peter buss til Kisoro, Ugandas eventyrverden. Turen tok 13 timer, og til tross for at jeg fikk en slosskamp mellom to menn midt oppi fanget, og at bussen bare tok tissepauser for de som ville ha hele bussen som tilskuere, var det en vellykket tur. Fredags morgen fikk vi oppleve tidenes nydeligste soloppgang over dyrkede åser og vulkanfjell. Det var så vakkert at det var verdt den lange turen med sprengt blære og trange busseter.

Helgen gikk for min og Kaia sin del i å ligge syke i sengen, se volleyball- og fotballturnering og å oppleve litt av Kisoros natur og dyreliv. Det er gresshoppesesong for tiden, så folk fanger og samler dem overalt, barna leker med dem og vi hadde rommet vårt fullt av dem. De er forresten ikke som norske søte gresshoppere. Disse er svære og kan fly, men smaker faktisk ikke så verst. Et annet insekt vi fikk nærkontakt med var ”Nairobi fly”. Vi lærte hvordan vi skulle fjerne dem fra kroppen for at de ikke skulle sprekke og etse på huden vår. Vi så en del tilfeller hvor folk hadde vonde brannsår i ansiktet eller på hendene, men til tross for at jeg fant noen i sengen min hver kveld, fikk heldigvis ingen av oss oppleve fluens virkning på kroppen.

Grunnen til at vi var i Kisoro var at vi skulle ha en ”work shop” med 14 ungdommer og voksne, som skal være frivillige i arbeid på barneskoler, på samme måte som vi er på St Martins i Kampala. På mandagen hadde Peter og Justus hovedansvaret for å lære bort ”team building”, og på tirsdagen var det min tur. Kaia var syk, så jeg hadde ansvar for hele dagen, fra 9 til 4, helt alene. Jeg har alltid vært litt redd for å snakke foran mennesker, og jeg har aldri snakket lenger enn det en 20 minutters skolefremføring tar. Jeg hadde tavleundervisning hvor jeg lærte dem hva ”life skills” er, hvorfor dette er viktig lærdom, hvordan best lære dem bort til barn, og jeg hadde masse leker med dem. Dette må være en av de topp 3 beste opplevelsene mine i Uganda. Jeg hadde overkommet en enorm barriere, og med den gode tilbakemeldingen jeg fikk, var jeg storfornøyd. Jeg ser mer og mer hvordan dette året lærer meg ting jeg alltid vil ha bruk for, og er veldig spent på hva neste utfordring vil bli.