Onsdags morgen kjørte vi til Kabale, hvor Oda og Marte fra Drusillaprosjektet bor, og hvor Merab, min romveninne fra Hald, og Justus, som var med på turen, kommer fra. Det var kjempekoselig å treffe jentene igjen, og det var herlig med noen avslappende dager i stille og rolige omgivelser. Kaia var fortsatt syk og reiste hjem på fredagen, mens jeg var til søndagen. Jeg og Justus hadde litt leker og spilte volleyball med CHRISC-gruppen i Kabale på torsdagen og lørdagen.
På fredagen tok Justus meg med hjem til familien sin, som bodde på en liten øy midt i Lake Bunyonyi. Vi padlet en liten kano laget av en trestamme i ca 40 min før vi kom fram til øya med det lille huset helt på toppen. Jeg fikk møte familien hans, og jeg, Justus og lillesøsteren Emily padlet over til en annen øy hvor vi spiste ”frutco”, vår yndlingslunsj her i Uganda, chapati med oppskåren frukt inni. På grunn av regn og vind kom vi oss ikke tilbake til fastlandet i tide til å ha opplegget vårt med CHRISC-gruppen denne dagen, men er man i Afrika så er man i Afrika. Det ville tross alt vært verre å velte med trekanoen når jeg var den eneste av oss som kunne svømme.
Søndags morgen gikk jeg og Justus for å kjøpe bussbilletter hjem, noe som alltid er stress når en muzungu er inne i bildet. Konduktøren ville ta 20.000 UGX for hver av oss siden jeg var med, selv om alle visste at den ordinære prisen er 15.000. Justus og konduktøren diskuterte litt på lokalspråket, og plutselig, uten at jeg forstod hva som hadde skjedd, fikk vi likevel billettene til 15.000. Senere da jeg spurte om grunnen fikk jeg vite at Justus hadde sagt at vi var gift, og at konduktøren hadde snudd om med en gang. ”Hvorfor sa du ikke det før? Klart dere skal få billige billetter da!”
