Sob i hob

Jeg håper disse barna får muligheten til å sveve opp og ut


Farger, smil og svære sykkellass, det er Uganda!


Dagros?


CHRISC league


En liten hvilepause fra arbeidet


Fellesskap og team spirit


Mmm, sukkerrør på tur


"Bil og garasje" under vulkanfjellene i Kisoro


Kors på toppen av en ås i Kosoro


Kvinnene på mannen sin side (i dette tilfelle Tom, CHRISC coordinator i Mbale) bærer korger med gaver til brudens familie i en typisk ugandisk introduksjonsseremoni.

Siste ord fra Afrikas perle...

Hjelp, hjelp, hjelp!!! I morgen reiser jeg tilbake til Norge, hjemland nr 1. Jeg er så full av følelser at jeg ikke vet hvordan jeg skal reagere, og føler meg fortiden litt apatisk og forvirret. Hvordan vil jeg takle det norske samfunnet igjen etter så lang tid borte? Hvordan blir det å ikke få hyggelige kommentarer og gode samtaler med fremmede på gata? Hvordan skal jeg klare å være sosial med norsk humor igjen, etter 7 måneder med elendig (eller for meg, hysterisk morsom) ugandisk humor? Vil folk synes jeg er rar?

Uganda, mitt hjemland nr 2 vil alltid (håper jeg) farge meg og være en del av meg, kanskje både positivt og negativt (Skal prøve å venne meg av african time). Det blir fælt å reise fra alt som har vært så godt her, men det betyr jo ikke at jeg ikke kan ta med litt Uganda i bagasjen hjem. Istedet for å klage på de sure, avvisende menneskene på gata i Norge, kan jeg istedet være afrikaneren som smiler, sier hei og hvordan går det. Istedet for å være stille og tilbaketrukket fordi jeg ikke lenger er helt inne i siste trend av norsk humor og norske uttrykk kan jeg drite meg litt ut og skape litt latter med min ugandiske humor og min fantastiske afrikaengelsk. Hvorfor være normal når du kan være rar?

Jeg skulle skrevet så uendelig mye mer, jeg renner over av Uganda, men akkurat nå er det så mye annet jeg heller vil gjøre enn å sitte på pc-en. Jeg skal ta mine farvel, gå mine siste turer på markedet og hos chapati-selgerne, si de siste ord som må sies, takke, gråte litt, le masse, og så bærer det på flyet i morgen. Askeskyen er borte, og vi får desverre ikke utvidet oppholdet vårt. Men det er en tid for alt, og jeg er tilbake i Uganda før noen aner det! :D

Tusen takk alle sammen!!!

Gud er god, og Uganda ruler!

Kabale dance

Kabale

En skal tidlig krøkes om en skal bli god danser


..Og gode var de.


Gøy å kjenne på muzunguen.


På tog fra hus til hus gjennom den lille villagen


Bestemor er over 90 år og klatrer hver dag i de bratte åsene for å arbeide i jorda. Hun var med å rydde land her for lenge lenge siden. På den tiden var det tett skog, og de måtte ha hunder til å vokte dem for hyenene.




Idyllisk




Med utsikt over lake Binunyu


Kinyamari village






På tur i den vakre villagen Kinyamari


Danse og syngeoppvisning




Bye bye my friens

Alltid viktig å stelle seg


Fantastisk show av Child African School

Imponerende dansing

heisann og hoppsann

Bilder sier mer enn tusen ord. Her er en god blanding fra CHRISC-kontorets Arua-tur i Mars:


Gonzaga i svevet


Nysgjerrige barn


Langdistanse


Teammates


Apekatter?


Workshop


Teamwork - flytte vann fra A til B


Catapilar - haleleken


Vi fikk både se elefanter, flodhester, bavianer og vakker solnedgang på vei til Arua.


Pearl of Africa


Lille Anne var veldig populær blant deltakerne


Bygging av båre


Bilkjøring "the African way"


På grensa til Kongo, i nærheten av Idi Amins hjemsted


Strong African women


Ingen strøm, ingen hindring for Norske jenter med akuttbehov for brownies.

Women´s day

In the market in Kalerwe


Peter bargaining


Chicken-shopping


Little chick


The execution


First put the chicken in warm water, then rib it



The boys day at the kitchen

In Uganda 8th March is a public holiday, so Monday we had free from work. This day women are not supposed to do anything. Men should cook and clean, and women should go out and enjoy themselves. This day many funny dishes are served in Ugandan homes, included our apartment. “The boys” Peter and Justus came to cook for us. We went to the market and bought vegetables and a live chicken. We got some banana leaves and I did my first chicken-murder. I stood on its feet and wings, ribbed the neck, and since we didn’t have any axe, I had to cut over the neck slowly and brutally with a knife. I was pretty proud of myself when I after ribbed the still shaking chicken. From women’s killing to men’s cooking. I and Kaia were not allowed in the kitchen at all, and Peter and Justus prepared a delicious African meal for us, that we ate on the floor with our hands. After dinner the boys took the dishes while the girls were relaxing. It was funny with a special day for the women, but as everybody knows, women’s day is every day.