En kvinne planter mangotre i egen hage
Både store og små vil være med å se
CHRISC-koordinator Kaddu viser frem jackfruit
Matokebananer er an av mange mange banansorter
Langt langt borte, mellom bush og tette skoger, finnes en liten ”village” full av trær, mennesker og dyr. På mors-, fastelavens- og valentinsdagen reiste firerbanden fra CHRISC til Ndejje for å være med på treplanting. Vi kjørte langt og lenger enn langt inn på landsbygda og muzunguene fikk store øyne av dem vi passerte. Første stoppested var verdens minste, men også verdens herligste kirke. Barn og voksne sang og klappet til stor glede for både oss og Jesus, og hele gudstjenesten foregikk på luganda. Plutselig ble alle stille og stirret på oss, og så var det frem og presantere oss og gi hilsener og takk. Kaddu, CHRISC-koordinator i Ndejje oversatte til luganda.
Etter gudstjenesten plantet vi 72 mango- og avokadotrær. Vi gikk i tog gjennom landsbyen og plantet tre i hagene deres. Små og store var med, og gleden var ikke til å måles. Jeg spurte hvorfor vi planter trær i verdens frodigste område, og fikk vite at i i trange tider kutter og brenner befolkningen trær for å selge eller dyrke i asken. Ved å la dem selv plante frukttrær får de eier- og ansvarsfølelse for treet og vil ta vare på det, samtidig som de får frukt til å leve på og av.
Videre denne dagen fikk vi se storslåtyt tromming og dans, dukketeater og tre dramastykker om hygiene, moral og CHRISC sitt gode arbeid. Vi hadde ”Kicking AIDS out-leker” og etter en skikelig afrikansk lunsj var det fotballkamp mellom to av lokalgruppene.
Nye ting jeg lærte denne dagen var:
- Hvordan Guava smaker
- Hvordan en lager kaffe
- Hvilken lyd og lukt jakcfrukten har når den er moden
- Biteteknikken på sukkerrørene
- Hvordan en spiser flytende lunsj med hendene fra bananblader
- Hvordan en planter frukttrær
Etter fotballkampen måtte vi opp igjen for å holde taler foran hele lokalsamfunnet. En sier mye rart når en må snakke på sparket, og det ble mye latter da Kaddu oversatte min valentinshilsen litt mer konkret enn det jeg hadde fremstilt den, og gutten han siktet til var på god vei opp for å bli min ”valentine”. Jeg hadde selvsagt i tillegg gjort blemmen med å kle meg i røde og sorte treningsklær denne dagen, det er visst slik alle desperate i Uganda kler seg på valentinsdagen.
Etter talene måtte vi opp igjen, denne gangen for å motta gaver fra dette frodige og vennlige samfunnet. Hva ellers kunne gaven da være enn en haug sukkerrør, to svære jackfruits, en gigantisk papaya og en sekk full av søtpoteter. Vi måtte frem med sabelen og kutte for å få plass til alt i bilen.
Jeg er overveldet av godheten, pågangsmotet og optimismen i denne herlige landsbyen, og det var lett å se at CHRISC fungerer veldig bra her og har blitt et samlingspunkt for lokalsamfunnet her, med verdier som miljø, team work, utdanning, sport og glede.
Happy valentine. Pyntet med blomster for anledningen
Gutta inn i bushen for å finne blomster til jentene
Webale nyo nyo nyo mukwano!
