...og alle andre kjente og kjære familie, venner og bekjente. Noen har jeg fått gitt hadeklem og noen ikke. Min gode veninne Stine og meg var så lure at vi planla å ta farvell avreisedato, noe som viste seg ikke var så lurt likevel, fordi skole og fly ikke ville samarbeide. Derfor dedikerer jeg dette inlegget til deg Stine. (Bra jobba av oss som ikke liker tårevåte avskjeder)Det er mange rare tanker oppi hodet mitt akkurat nå. Jeg er både nervøs og entusiastisk, men mest av alt føler jeg meg superheldig som har fått denne muligheten.
I morgen reiser jeg til mitt nye hjem de neste syv månedene, Uganda. Det betyr at dette blir min siste natt i min egen seng i år, i morgen blir min siste varme dusj, og frokosten blir min siste med helgrovt brød. Litt rart å tenke på, men hva er vel disse småtingene i forhold til det jeg vil få oppleve?
Jeg tok med noen bilder fra Hald-dagen som var i vår. Det føles som om det bare var noen uker siden jeg og Stine kjørte farmor sin bil til vakre Mandal for å få en smakebit av det kommende året mitt. Nå er allerede den første biten over. Jeg kommer til å savne alle de norske og internasjonale Hald-studentene, og håper de alle får et lærerikt, morsomt og velsignet år. I morgen starter eventyret, og selv om det vil være vel så mange nedturer og tunge tider som fryd og glede, kan jeg alltid stole på at Gud er med meg i alt jeg gjør!
Hade og farvell kjære Norge! Gud velsigne dere! :)
