Serina avanserer

Tada! Da har jeg offesielt opprettet min egen blogg! Jeg, som en gang påsto jeg aldri kom til å få bruk for internett i det hele tatt, bøyer meg dypere i støvet og går enda et steg videre innen teknologien.

Jeg var litt usikker på om jeg skulle skrive på bokmål eller nynorsk, men endte, som du ser, opp med det språket majoriteten i Norge forstår. Beklager til mine skuffede nynorskvenner. Kanskje jeg får til en nynorsk oversettelse etterhvert som jeg blir mer erfaren.

Så vidt jeg har forstått skal en blogg brukes til å skrive ned tanker og opplevelser. Mine tanker i dag er: WOW, det er kun 10 dager til jeg står på Hald Internasjonale Senter i Mandal og tripper i takt med sommerfuglene i magen min. Hvor skal jeg gå? Hvem skal jeg snakke med? Vil jeg få venner her? Jeg tenker også: HJELP, om bare 2 måneder har jeg akkurat ankommet Uganda, AFRIKA!!! Da er ikke Hald og elevene der ukjente for meg lenger, men til gjengjeld hele min verden for 7 måneder. Temperaturen, språket, fargene, kulturen. Hva kan lille meg gjøre her? Disse tankene gjør meg både vettskremt og superentusiastisk. Heldigvis skal jeg ikke møte alt dette helt alene. På intervju i Kristiansand i april gikk jeg forbi en jente som smilte så fint, og jeg husker jeg tenkte: Viss jeg kommer inn på Hald, skulle jeg ønske jeg fikk reise med henne! 9. juli 2009, ca 10.30, traff jeg min team-mate, Kaia Garpestad, for første gang. En super gårdsjente fra Lye, med akkurat det samme smilet som jeg så i Kristiansand. All ære til dere som laget team-sammensetningen. Jeg kunne ikke vært mer fornøyd.

Nevøsiteten, frykten og usikkerheten til tross: - JEG ER KLAR FOR ET HELT ANNERLEDES ÅR!

Jeg ønsker alle som skal på bibelskole, folkehøyskole, eller studere lykke til!!! :D